Jeg sydde lille drømme-tøydokka. Hun hadde ikke fått navn da, så var hun innom Petrine og endte opp med Petra. Kort, enkelt og godt navn.
Petra fikk enn venn, som her sitter og skuer ut i våren. Ennå en del snø, så det er veldig lyst ute.Han har lyst å hilse forsiktig på. Forsiktig fordi han ennå er litt sjenert (han gjemmer ansiktet sitt). Skjerfet er han litt usikker på om han skal beholde eller kaste, det er jo blitt vår.
De var begge ute og reiste i påska. Fikk sitte på fanget i baksetet hos storebror og lillemor. Og storebror var snar å fortelle hva denne saken heter. Han heter nemlig Rikard.
Så... her er altså Rikard og Petra dukkene mine
(kanskje mest storebror og lillemors, og litt elevene som har sett og kjent og hentet inspirasjon når de har tegnet kosedyr..)
