Det er vår

og da slippes 9.klassingene gjennom konfirmasjonen og ut i livet. Også i omgangskretsen vår var det i år duket for konfirmasjon. Et par uker før den store hendelsen, sent en kveld, fikk jeg en telefon.

"Du.. kan du.. kunne du, får du tid..? Hva skal du ha for å.."

Min venninnes datter hadde funnet noen sommerfugler fra bryllupet... og uttrykt at slike ville hun gjerne ha til pynt i konfirmasjonen sin. Med et slikt ønske kan jeg jo ikke si nei og slengte på noen blomster også. Og som ønsket, slik ble det. Alt som en del av presangen...

 Og tror du ikke at også hun, på samme måte som meg og hennes mor, min forlover, hadde pyntet med sommerfugler i hår, hadde et par sommerfugler i håret. En nydelig jente.

 Resten av blomstene og sommerfuglene pyntet bordene til middag og kaffe. Etterpå ble de behørig plukket unna og hvem vet når de dukker opp igjen..

Og en ekstra til kortet.

ravelrylink

hhh jeg har hatt hjep. Storebror hhar lært seg sin bokstav så hahn hahr fått lov å trykke hvher gang den hhhar trengtes, Noen som kan gjette hvilken bokstav?

Brudekjolen

Jeg tror ikke jeg noen gang ble helt ferdig med å vise frem brudekjolen, og nå er vel like god tid som noen gang til å vise den frem.

Hortensia har blitt en spesiell blomst for oss. Den vi kjøpte til bryllupsdagen i vår har tatt høst, vi håper den spirer og blomstrer igjen til våren. Det er en fantastisk blomst, vi kan kjøpe den blå, men så på grunn av surhet i vann og jord har jeg lest, kan den etterhvert skifte farge til lilla og rosa. Og det er morsomt å følge fargeskiftet som kommer gradvis.

Sommerfuglen som er brukt i buketten ble også brukt til pynt i håret, både mitt og forloveren min sitt, og på bordet til middag. Noen av dem er nå foreviget sammen med brudebilde i glass og ramme.

Under ser dere blonden som prydet halslinningen på kjolen, en smal nuperelle lagt for å bryte den blå silken som også ble brukt i slipsene og lommetørklene til mennene.

Så håroppsatsene til meg og min forlover. Enkelt, rotete og elegant, var iallefall målet.

Så tiaraen. Den har samme nuperellemotiv som kjolen har fremme i bærestykket. Se her og her.

Til slutt hele kjolen. Slik ble den. Og både den og brura fikk noen dråper regn i pinsehelga for to år, en sommer og to barn siden. Enkel i snittet, mange detaljer og skjuler mer enn fremhever gravidemagen...

Til slutt en stor takk til Steinsvik Foto som tok bilder både i kirka og i studio for oss.

Tiaraen

Jeg visste ikke hvor mye tid jeg trengte til å få ferdig kjolen og lot derfor ideen om å lage en tiara ligge lenge. Men jeg klarte ikke helt å glemme den.

Midtmotivet hadde jeg jo liggende, det hadde jeg laget til kjolen, men så var det for lite... Og da var jeg jo halveis... nesten...

Iallefall, jeg fant ut at jeg klarte å få tid til å lage også sidemotiv med perler, og festet også perler på midtmotivet. Det verste arbeidet var egentlig å få montert nuperellene på en bøyle og tilpasse bøyla til hodet mitt. Og slik ble resultatet, både litt fra sida og rett forfra.

Det nærmer seg

Storproduksjon av sommerfugler. Noen skal i håret, en skal på kjolen, kanskje skal forloveren min få noen, noen skal i buketten og blomstene på bordet, og resten skal pynte bordet. Det ene midtmotivet, det som ble for lite, bygde jeg videre på og vips så har jeg til en håroppsats eller en krone, tiara; "kjært barn, mange navn". Perlene er de samme som er brukt i de andre blondene og i armbånd og øredobb.

Sist, men ikke minst: guttene må ha slips. Så jeg sydde det også, slips og lommetørkle til mannen, forloveren og til pappa. Her er bilde av de to første, og silken er selvfølgelig den samme som i dekoren på kjolen.

Klipping

Det skumleste av alt når man syr er å klippe ut mønsterdelene.

...tenk om, enn hvis, men...

Men det må jo gjøres, og også med denne kjolen klippet jeg. På bildet her er bærestykket og ermene klipt ut, klar til å sys sammen.

Bærestykket ble sydd i råsilke og silkechiffon med raglanermer og ganske vid utringing. Chiffonen er så tynn at den litt gulere råsilken skinner gjennom. Midt foran laget jeg en åpning i chiffonen for å la råsilken komme ordentlig frem. I denne åpningen monterte jeg det ene nuperellemotivet.

Så sies det; noe blått, noe lånt, noe nytt og noe gammelt...

Noe blått skulle vel kunne ordnes i kjolen, som forsåvidt også er det nye... Noe gammelt ble noen perler jeg hadde fra før som ble brukt både i øredobber, armbånd og i nuperellene. Og fra min kjære forlover fikk jeg låne et smykke som passet sammen med de andre perlene mine.

De ulike delene måtte settes sammen og vurderes; passer de sammen, er fargene riktig, er nuperellemotivene store nok, små nok?

Og for de som gjerne kunne tenkt seg å prøve å slå nupereller selv, så finnes det flere nyttige sider og bøker. Søk etter nuperelle, orkis (dansk), frivolitet (svensk) eller tatting (engelsk).

brudekjolen... de første bildene...

Snart et år siden... og over ett år siden kjolen ble ferdig. Det var mye arbeid å sy og tilpasse, og alt skulle jo være perfekt. Både til meg og til mennene...

Kjolen ble sydd i silke, innerst til ytterst. Og med en drøm om å bruke nupereller, selvfølgelig selvslåtte, i dekor måtte jeg prøve ut både ulike motiver og garn. Valget falt til slutt på dette motivet i møte med råsilke og silkechiffon på brystet. Og med et likt motiv i samme garn, men en litt annen størrelse liggende lå muligheten åpen til å bruke den i en hårpynt.

Mens i halsringingen ville jeg ha blå silke og en annen blonde. Denne blonden må også prøves ut, både med og uten perler. Valget ble til slutt denne blonden, og i front har jeg brukt fem perler, selvfølgelig de samme som er i øredobber og armbånd.

Detaljbilde av brystmotiv.