Da eg var med jobb i Riga for nokre år siden dumpa eg over ein liten og koselig butikk i gamlebyen. Dei hadde noko lin, masse ferdigstrikk og noko garn. Mjukt, passe tjukt (tynt) og sykt billig. Eg måtte sjølvsagt ta med meg noko garn heim. Eg klarte å begrense meg ganske godt, for eg hadde jo ikkje nokon plan for ka eg skulle strikke og å handle garn berre på måfå, prøve eg å unngå.
Eit nøste av denne herlege blåfargen fikk bli med. Lang historie kort, eg gjekk tom for garn.. Leita masse, fann og strikka meg nesten ferdig. Og som eg forutsåg den gong, eg har endra meg i forhold til bolen. Vi rykker no tilbake til start... eller i alle fall til rett oppunder armen.
Armane og innsnevrina under puppane er eg særs nøgd med. No manglar det berre at eg blir ferdig med bolen på nytt... Fikk gjort unna nokre omgangar da eg venta på at dei skulle rette noko på bilen i går.
Tines and the most wonderful wool
A couple of years ago, on a work trip to Riga, I found a cosy, little shop in the old part of town. They had linnen, mittens and some yarn. Soft, nice thickness and not too pricy. I had to bring some home with me, not too much though, I had no plan for it.
One skein of this lovely blue color had to come home with me. Long story short, I ran out of yarn, it had to happen. A lot of surching before I found and finished up the sweater. Not happy, and once more, frogged part of it and started over. The arms and the shaping I do like. The only thing left is the body, got some rounds of the needles yesterday waiting for the car to be fixed.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg leser og setter stor pris på alle kommentarer.
I read and appriciate every single comment.